Gjenreisning
Den 9. april 1940 var Norge hærtatt av den tyske okkupasjonsmakten og 10. juni samme år var kapitulasjonen et faktum. Våpenføre menn måtte forlate arbeid og hjem og begi seg krigen i vold. Alle måtte nå tilpasse seg okkupantenes fremmede skikker, språk og kultur.
Da krigen gikk mot slutten ble det klart at den tyske hæren ikke lengre kunne holde Norge. Ordren om tvangsevakuering ble gitt av Hitler etter anmodning fra Therboven. 28.oktober 1944 utsteder Hitler sitt Führerbefehl til befolkningen i Nord-Troms og Finmark. Alle øst for Lyngenfjord skulle tvangsevakueres og alle boliger brennes.
De aller fleste evakuerte, noen med båter og andre med biler, men noen få stakk seg bort i huler og gammer.
Den 8. mai 1945 var Norge frigjort. Nå skulle sivilbefolkningen i Nord-Troms og Finnmark ta del i den største ulydighetsaksjonen i norsk historie. På tross av myndighetenes forbud mot å vende tilbake til Nord-Troms og Finmark begynte de evakuerte hjemreisen allerede rundt St.hanstider. De kom hjem til aske i branntomtene og lagde seg et krypinn etter beste evne av det som måtte finnes på stedet. Noen bodde i telt, andre under båter som de hvelvet, atter andre fikk tak i tyske finerhus. Sent på høsten ble de første tyskbrakkene satt opp.
Husbanken ble oppretta i 1946, og med den kom de arkitekttegnede typehusene og fjøsene, som Slettnes gjenreisningsgård er et eksempel på. De fleste bygde først fjøs før de bygde hus til familien.
Husene hadde store likhetstrekk med saltak og korsplanløsning, lufteveranda og bad i kjelleren. Bostandarden ble betydelig bedre enn det den var før krigen.
