Museal virksomhet

Gården vitner om den kvenske innvandringen til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet. Karakteristisk for den kvenske tilpasningen er at de bosatte seg i fjordbunnene og dalene innenfor. Dette var tilfellet både i Kvænangen, Reisa og Skibotn.

Disse områdene er alle preget av furuskog, en ressurs som er sentral i den kvenske tilpasningen. Skogen ga både tømmer og tjære som kunne selges for penger.

Selve gården består av våningshus, bårstue, røykbadstu, driftsbygning og tre buer; kjøttbu, oste- og klesbu og redskapsbu. Røykbadstua er bygd etter den finske skikken i lafta tømmer, og er etter gammel tradisjon plassert i god avstand fra de andre husene på grunn av brannfaren. Våningshuset på Tørfoss er bygd i 1931, mens ei av buene trolig stammer fra den første bosettingen på gården på 1700-tallet.

På Tørfoss får du et innblikk i hvordan en kvensk familie har levd og livnært seg. I bårstua finnes en bakerovn av murt gråstein og leire. Ovnen er den eneste av sitt slag i Nord-Troms og har plass for rundt 20 brød på en gang. Om sommeren bakes det jevnlig brød i denne. Anlegget har faste åpningstider i sommersesongen (se åpningstider).

Nord-Troms Museum har også sitt hovedkontor i Nordreisa kommune. Administrasjonsbygget i Sørkjosen ligger i Bjørklygården. Huset ble bygd i 1920-årene og har en forhistorie som både skogforvalter-, preste- og veterinærbolig.